LEARNING BY IBSEN, ET FLERÅRIG UNDERVISNINGS- OG FORMIDLINGSPROSJEKT. 

Bakgrunn 

I 2028 er det 200 år siden Henrik Ibsen ble født i den lille trebyen Skien. Femti år senere var navnet hans kjent over store deler av Europa. Ibsen utfordret samfunnets normer og konvensjoner, og satte som kjent problemer under debatt. Ikke minst tabubelagte temaer, som ingen snakket om. 

Hva 

Sølvåren Ibsen formidlingssenters prosjekt, vil med Learning by Ibsen gjøre Ibsens mest ikoniske stykker kjent for ungdom. På samme måte som ungdom i alle engelskspråklige land kjenner Shakespeare, må ungdom få bli kjent med Ibsen i Norge. Vi har valgt å ta utgangspunkt i fire stykker med unge karakterer, Vildanden, Gjengangere, Hedda Gabler og Peer Gynt. Unge karakterer som alle bærer på uro og en søken etter tilhørighet, og ikke minst identitet. De famler med sine lengsler og kamper, og slik har de noe til felles med mange unge i dag. Hvem ville disse karakterene vært i dag, i vårt samfunn? Hvem er Hedvig, hvem er Osvald, og ikke minst Hedda og Peer Gynt?  

Hvordan 

Gjennom mange tiår har tolkning og analyse hatt forrangen i klasserommene, og derfor har mange generasjoner  fått et anstrengt forhold til Ibsen. Med Learning by Ibsen vil vi gripe Ibsen på en annen måte, ungdommene skal møte Ibsens verker gjennom film som tekst. Til hvert av de fire stykkene skal det produseres en ny kortfilm. Ibsens tekster adapteres til filmmanus, hvor karakterene og plot’et er satt til vår tid. Filmene skal være en slag tennplugg som får ungdommene påkoblet. I tillegg til å produsere kortfilmer, lages det et formidlingsmateriale, en nettressurs til hvert enkelt stykke. Dette materialet tar utgangspunkt i både originaltekst, filmmanus og teaterforestillinger i filmversjoner. Ungdommene skal kunne jobbe med karakterer, symboler, rom og etiske dilemmaer. Tanken er at noe skal lærer/bibliotekar gjøre sammen med ungdommen, og noe skal ungdommen selv kunne gjøre digitalt. Materialet vil være nedlastbart på en plattform, gratis og åpent for alle. Learning by Ibsen, er inspirert av pedagogen og reformatoren John Dewey, kjent bl. a. for sitatet  ‘Learning by doing and reflection’, altså  læring gjennom handling og erfaring, og ikke minst refleksjon over erfaringene. Estetiske læringsformer, som involverer sansebaserte opplevelser og skapende aktiviteter, kan gi en dypere og mer meningsfull læring enn de tradisjonelle tilnærmingene vi kjenner. 

Lansering 

En og en kortfilm vil lanseres frem mot 2028, og første lanseres i 2026, Omveien hjem, basert på Vildanden. Etter denne, er det Hedda Gabler som skal produseres. 

Medvirkning 

For å få til denne flerårige nasjonale satsingen er det ekstra viktig at vi tar medvirkning på største alvor. Vi vil derfor invitere ungdom inn i prosjektet, hvor de skal få medvirke på ulike måter, noen vil få lese, andre vil få teste formidlingene, og atter andre være med på location og å skyte film. Det er helt avgjørende at vi treffer målgruppa godt, i både språk og innhold og form, derfor blir brukermedvirkning viktig. 

Sølvårens samarbeidspartnere 

Gyldendal Undervisning er Norges ledende undervisningsforlag. Forlaget har gjennom praktisk utprøving i klasserom utviklet mange av landets mest anvendte læremidler og digitale læringsressurser, og har også fått priser for dette. Forlaget har sterk kompetanse på både trykte og digitale læremidler. Gyldendal var og er også Ibsen sitt forlag.  

Universitetet i Sør -Øst Norge, FOREST (Forskningsgruppen for estetiske læreprosesser) er en tverrfaglig forskergruppe ved Universitetet i Sørøst-Norge. Forskergruppen tar utgangspunkt i fagene norsk, språk og litteratur, drama, musikk og forming/kunst og håndverk. Forskergruppen har som mål å utvikle kunnskap om estetiske læreprosesser i barnehagen, grunnskolen og i høyere utdanning.   

Ola Martin Fjeld er en prisvinnende norsk regissør som leder produksjonsselskapet Antfarm. Han er en filmforteller som skaper emosjonelle historier med en blanding av spenning, mysterium og humor. Hans reklamefilmer, kortfilmer og musikkvideoer har blitt vist på mange internasjonale filmfestivaler, og han har vunnet priser for sine musikkvideoer på U.K. Music Video Awards, samt fått anerkjennelse for sine reklamefilmer på Shots.net. Hans kortfilmer har blitt vist på filmfestivaler på seks forskjellige kontinenter, inkludert Chicago International Film Festival, Haugesund International Film Festival, Nordisk Panorama og Kineko International Film Festival.   

Sanne Mathiassen debuterte på Cappelen Damm i 2012 med romanen Dagene før mai, som ble godt mottatt av kritikere og omtalt som både økonomisk og egenartet.. Bare 28 år gammel satte hun allerede sitt preg på den norske litteraturscenen. Hennes andre roman, Bare en time til, fikk internasjonal anerkjennelse da den ble inkludert i det prestisjetunge tyske biblioteket White Raven, som fremhever bemerkelsesverdig ungdomslitteratur fra hele verden. I tillegg til sine romaner har Mathiassen også utmerket seg innen teater og film. Hennes første skuespill, Naustet, ble satt opp på Riksscenen i Oslo i 2015, hvor publikum fikk oppleve et nausts hundre år lange historie sett fra bygningens perspektiv. Stykket var rettet mot den yngste aldersgruppen og inneholdt elementer av sårhet og virkelighetsnær surrealisme, som er gjennomgående temaer i Mathiassens forfatterskap.   

Tyra Teodora Tronstad debuterte i 2007 med diktsamlingen Mandag morgen står de døde i kø. Hun har senere gitt ut en rekke bøker for barn og ungdom. Hvis det er flere som juger nå (2011) ble nominert til Kulturdepartementets litteraturpris, Hundetanker (2012) ble nominert til Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok. Både for Mørket kommer innenfra (2016) og for Flaggermusmusikk (2019) fikk hun Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok. Romanen Det finnes ingen grenser for gult (2022) er hennes første roman for voksne. I 2022 kom også barneboka Oppskrift mot ånder som knuser ting, som både ble nominert til Brageprisen og som vant Riksmålsprisen samme år.   

Kathrine Nedrejord debuterte i 2010 med romanen Transitt, og i 2014 utkom hennes andre roman, Trengsel. For romanen Forvandlinga (2018) ble hun tildelt Havmannprisen. Fra 2018 til 2020 var Kathrine Nedrejord husdramatiker ved Nationaltheatret. Hun har også skrevet en rekke kritikerroste barne- og ungdomsbøker. Nedrejord ble nominert til Nordisk råds litteraturpris 2023 for romanen Forbryter og straff (2022) og i 2024 vant hun Brageprisen for romanen Sameproblemet.