- Slik engelskmenn hviler på Shakespeare, kan vi sitte på Ibsens skuldre.

Det at Henrik Ibsen kom fra Norge gir oss en selvsikkerhet som bygger identitet og selvfølelse, mener årets juryleder for Ibsenprisen, Nora Evensen.

Nora Evensen er teatersjef ved Turnéteatret i Trøndelag, Norsk Teaterlederforums representant og leder juryen for Ibsenprisen 2022. Foto: Silje Kolaas

– Hva betyr Henrik Ibsen for deg?

– Hans dramatikk er noe av det mest solide du kan jobbe med som scenekunstner, og den holder seg gjennom tiår etter tiår. Det er så gjennomgripende godt håndverk og så godt sammenskrudde plott at du alltid finner nye sider ved stykkene, og kan grave og finne gull gjennom hele prøveperioden. Også som publikummer oppdager jeg alltid noe nytt når jeg ser et stykke om igjen i nye oppsetninger. Ibsen er en suveren sjelegransker, og han har gjort seg udødelig og internasjonal gjennom sin evne til å favne evig aktuelle temaer gjennom teater.  Da jeg studerte i England nøt jeg en slags anerkjennelse bare i kraft av å være fra Ibsens hjemland, det er noe veldig fint med det.

– Hva hadde norsk dramatikk vært uten Henrik Ibsen?

– Den hadde vært fattigere. Jeg tror Ibsen har enormt stor innflytelse på norsk dramatikk, og at dette aller mest er en slags «taus» innflytelse. Jeg tror at det å fostre en verdensskikkelse som ham, gir oss en selvsikkerhet som bygger identitet og selvfølelse. Slik engelskmenn hviler på Shakespeare, kan vi sitte på Ibsens skuldre og starte fra et annet sted enn om vi ikke hadde hatt ham. Uansett om man har lest stykkene hans eller ikke, vil han være til stede som en skikkelse i vår bevissthet og identitet. Svært mange kunstnere over hele verden innrømmer å være sterkt inspirert av Ibsen, vi er privilegerte som har enda kortere vei til hans tekster.

– Har du et «Ibsen-moment» som har brent seg fast?

– Da vi hadde vært og sett Per Gynt på Gålå et år, viste det seg å ha fanget min yngste datters oppmerksomhet såpass at hun ville høre teksten som nattahistorie. Så jeg satt flere uker og leste Per Gynt for en storøyd og lyttende seksåring. For meg kvalifiserer det som et Ibsen-moment.

– Hva betyr denne prisen?

- Jeg satt flere uker og leste Per Gynt for en storøyd og lyttende seksåring

– Den nasjonale Ibsenprisen er den eneste som deles ut for dramatiske tekster i Norge. Fjorårets vinner, Jon Fosse, poengterte at det fra antikken av finnes tre litterære sjangre; prosa, lyrikk og dramatikk, og at den tredje oftest utelates i prissammenheng. Det fins flere norske priser for prosa og lyrikk, men altså bare en for dramatikk. Derfor er Ibsenprisen spesielt viktig. Og det er veldig bra at Skien kommune, i kraft av å være Ibsens fødeby, har sørget for at denne har blitt delt ut siden 1986. Prisen har svært stor betydning både nasjonalt og internasjonalt. Tidligere vinnere understreker stadig at de opplever stor anerkjennelse i internasjonal sammenheng. Det er en pris som henger høyt, og en pris som er Ibsens hjemland verdig. Da det ble foreslått å sette prisen på pause nylig, skapte det et stort engasjement som i seg selv beviser prisens omfang og relevans.

– Hva er det beste med å være med i Ibsenpris-juryen?

– Det oppleves som en stor og betydningsfull oppgave å være med på å finne frem til de tre nominerte og vinneren av Ibsenprisen. Det er spennende å få muligheten til å lese alt som er satt opp av ny dramatikk i løpet av et år, og et privilegium å diskutere dette med kompetente fagfolk i juryen. For min egen del har det gitt meg større innsikt i hva som rører seg, og jeg har fått øynene opp for nye stemmer i norsk dramatikk. 

 – Hvorfor sitter du i juryen for Ibsenprisen 2022?

– Jeg er Norsk Teaterlederforums representant i juryen, og sitter der sammen med fem andre fra ulike fagområder innen teater. Jeg har jobbet som teatersjef i snart åtte år ved Turnéteatret i Trøndelag, og tar i 2023 fatt som teatersjef ved Brageteatret i Drammen. Jeg har regiutdannelse fra Bristol og en master i dramaturgi fra NTNU, og har fulgt med i norsk teater siden tenårene.